Pilotprosjekt for veteraner fra internasjonale operasjoner i samarbeid med NVIO
Transcendental Meditasjon er en enkel og uanstrengt mental teknikk. Man praktiserer teknikken 20 minutter morgen og kveld mens man sitter behagelig med øynene lukket. TM er er ikke en religion eller filosofi, og man trenger ikke engang å tro på teknikken for at den skal fungere. 50 år med forskning har dokumentert at teknikken gir:
- Mer indre ro og glede.
- Mindre stress og bedre stressmestring
- Utvikling av hjernens potensial.
- Effektiv mot søvnproblemer, angst, depresjon, utbrenthet, følelsesmessig nummenhet og ptsd.
Fallskjermjeger, TM lærer, Siviløkonom og Jurist Thomas Reinholdt leder dette arbeidet.
Pilotprosjektet er delvis finansiert av donasjoner, og resten betales som en egenandel av deg som deltaker.
Meld deg på et gratis foredrag under for en orientering og dypere forståelse av prosjektet og hva det innebærer.
Bedring fra posttraumatisk stresslidelse
Forskning på posttraumatisk stress
Journal of Counseling and Development 64: 212–215, 1985
Slik det fremgår av grafene over så ser man at Transcendental Meditasjon bidrar til mindre alkoholproblemer, mindre grad av søvnløshet og redusert depresjon. I tillegg til reduksjon i følelsesmessig nummenhet, reduksjon i angst og redusert posttraumatisk stress (pts) basert på standardisert pts skala. Etter 3 måneder med regelmessig praksis av Transcendental Meditasjon så erfarte 70 % av krigsveteranene fra Vietnam krigen at de ikke lengre trengte støtte fra Denver Veterans Center.
Hva er Transcendendental Meditasjon?
- Enkel og uanstrengt urgammel teknikk.
- Systematisk læringsprosedyre.
- Enkel å praktisere; du trenger ikke å konsentrere deg eller fokusere.
- Reduserer stress; over 600 forskningsundersøkelser på teknikken.
- Har blitt lært av 6 millioner mennesker fra alle religioner, kulturer og yrkesmessige bakgrunner.
Operation Warrior Wellness
David Lynch Foundation sitt prosjekt for å hjelpe krigsveteraner kan du lese mer om her http://www.operationwarriorwellness.org/
Hormones and Behavior 1978 10(1):54-60